Verktøy 1a, se side 70-71 i boka;

Ta av/på sokk

Sett lupe på din egen balanseatferd i hverdagen. For mange er det svært sparsomt med balanseutfordringer. Vi må faktisk bevisst oppsøke dem. Av- og påkledning er en situasjon vi alle må forholde oss til. Derfor bruker vi den som et konkret startsted.

Mennesket er født til å utvikle seg til et fritt stående og fritt gående vesen. Balansen bygges fort ned når den ikke utfordres. Ved å la være å støtte/lene deg/sette deg ned når balansen utfordres, vedlikeholdes balansen bedre. Men det hjelper lite om du samtidig biter deg fast med synet på noe utenfor deg selv for å sikre balansen. Det er et mål at oppmerksomheten (det vil si syn og hørsel) automatisk skal følge hendene i arbeid.

NB! Om du merker at synet går forbi der hendene er for å søke etter ytre forankring for balansen, er det bedre at du lener deg til noe eller setter deg ned (se Verktøy 1c). Det viktigste er at du lar synet følge hendene i arbeid. Når det blir mer naturlig, kan du prøve å utfordre balansen igjen. Går utfordringen etter hvert lettere uten å låse blikket ute?

 

Verktøy 1b, se side 70-71 i boka;

Skjerming, med caps

For å begrense mulige synsinntrykk fra omgivelsene som avsporer og forstyrrer, er det lurt å prøve en balanseutfordring med caps. Går oppgaven lettere? Samles oppmerksomheten bedre omkring pågående oppgave? Eller irriterer skjermen nettopp fordi inngrodd uvane med å låse blikket ute, blir hemmet?

Uansett kan det være smart å prøve bruk av caps i oppgaver der det erfaringsmessig er lett å spore av. Når alt som skal ryddes eller tas tak i presser på, kan trikset med en fysisk synsavgrensning ved hjelp av «skylapper» være redningen for å avgrense seg. Kanskje for i det hele tatt å komme i gang og ikke bli overveldet og satt ut?

Når du har prøvd noen ganger med en konkret caps, kan det å tenke seg en imaginær caps også fungere i blant. Når en eller begge hender kan frigjøres, er det å bruke en hånd eller begge som skjerm et meget godt og effektivt alternativ.

 

Verktøy 1c;

Ta av/på sokk med støtte

Om du automatisk går ut med blikket for å låse det utenfor deg selv for å finne balansestøtte når du for eksempel prøver å ta av og på sokk stående fritt på gulvet (se Verktøy 1a), er det mye bedre at du støtter deg til noe mens du gjør det.

Å la oppmerksomheten (synet) følge med på hendenes arbeid trumfer å trene på å stå på en fot fritt i rommet. Hovedutfordringen er å avlære unødige og forstyrrende avsporinger. Konkret her er avsporingen å søke med synet etter støtte i noe utenfor deg selv – som en ytre balansekrykke. Målet er å finne støtten i seg selv. Første skritt på vegen dit er å innarbeide et stabilt øye – hånd – samarbeid. Dette må drilles. Etter hvert kan du frigjøre deg fra støtte (i hvert fall når du er i god form) og samtidig følge med på hva hånden gjør.

Ikke tro at du kan øve dette tette samspillet overalt, hele tiden. Det blir et rett/galt-pes. Begynn her med en avgrenset hverdagslig balanseutfordring. Du skal vel ha på truse/boxer og langbukser også.

Se på filmen. I motsetning til Verktøy 1a søkes her rumpe/hofte-støtte til noe som står fast. Med tryggere balanse kan du nå følge med på hva du gjør. Ha hender tett på kroppen når du reiser deg opp for å avslutte. Når du reiser deg opp på begge føttene, kan du frigjøre deg fra støtten. For å forsterke tilstedeværelsen hjelper det å si hva du gjør: Nå tar jeg på sokken osv.

NB! Ikke prat med andre mens du konsentrerer deg om oppgaven!

Gå til forrige    |     Gå til neste

Returnér til videoverktøy-oversikten